Låta til Bob Dylan er mitt første møte med dette landet. Her i en coverversjon med Lester Wires Blues Trio (originalen er fortsatt best, men det er fine bilder i videoen):
Hei, gutter. En hilsen fra karen som skrev "reisetips" om Maputo som dere har lagt inn i bloggen over (sendt via Ola Roth Johnsen). Kult at dere er i Maputo, jeg har selv vært der mye (og bodd der en periode). Håper dere får en digg ferie. Forresten glemte jeg å si dette TIPSET:
Ta ferja over Maputo-bukta til Catembe (ja, dere ser over dit fra plenen foran Cardoso!). Ferja er en opplevelse i seg sjøl. På den andre sida tusler dere bortover stranda (utover) en ca. 30-40 minutter. Der finner dere Hotel Galeria Catembe. Nydelig utsikt mot Maputo skyline og et kjempefint sted å ta lunsjen.
ELLERS:
Jeg kunne ikke la være å kommentere Dylan låta: Selv om den svinger sånn passe, må jeg vel si at det er en av de mest skuffende bidraga til gamle-Bob, som jeg ellers digger: Dylan skrev låta i '73 tydeligvis etter en tur i landet, og dersom teksten ikke er overdrevent ironisk (ok, det er han jo ofte), så må han enten ha vært rusa hele oppholdet eller lidd av midlertidig politisk amnesi. På det tidspunktet var det krig i landet, og de portugisiske kolonimyndighetene hadde satt seg fore å undertrykke all opposisjon med vold for å opprettholde apartheidstaten sin enda noen år. Det var på den tida et av Afrikas mest absurde og bakstreverske styringssystem. Men Bob skriver altså om strender og damer. My god :)
Hei Aslak! Paa mange maater kan jeg vaere enig i din vurdering av Dylans laat, uten at jeg heller vet bakteppet og baktanken bak denne laata. Men hvis du har vaert interessert i Afrika en stund trenger du ogsaa positive bilder av et ellers elendighetsforklart kontinent. Dylans laat kan ogsaa tolkes i en slik retning, men jeg heller nok heller til ironi-vinklingen.
Hei, gutter. En hilsen fra karen som skrev "reisetips" om Maputo som dere har lagt inn i bloggen over (sendt via Ola Roth Johnsen). Kult at dere er i Maputo, jeg har selv vært der mye (og bodd der en periode). Håper dere får en digg ferie. Forresten glemte jeg å si dette TIPSET:
SvarSlettTa ferja over Maputo-bukta til Catembe (ja, dere ser over dit fra plenen foran Cardoso!). Ferja er en opplevelse i seg sjøl. På den andre sida tusler dere bortover stranda (utover) en ca. 30-40 minutter. Der finner dere Hotel Galeria Catembe. Nydelig utsikt mot Maputo skyline og et kjempefint sted å ta lunsjen.
ELLERS:
Jeg kunne ikke la være å kommentere Dylan låta: Selv om den svinger sånn passe, må jeg vel si at det er en av de mest skuffende bidraga til gamle-Bob, som jeg ellers digger: Dylan skrev låta i '73 tydeligvis etter en tur i landet, og dersom teksten ikke er overdrevent ironisk (ok, det er han jo ofte), så må han enten ha vært rusa hele oppholdet eller lidd av midlertidig politisk amnesi. På det tidspunktet var det krig i landet, og de portugisiske kolonimyndighetene hadde satt seg fore å undertrykke all opposisjon med vold for å opprettholde apartheidstaten sin enda noen år. Det var på den tida et av Afrikas mest absurde og bakstreverske styringssystem. Men Bob skriver altså om strender og damer. My god :)
mvh, Aslak Orre (på Chr. Michelsen Institutt).
Hei Aslak!
SvarSlettPaa mange maater kan jeg vaere enig i din vurdering av Dylans laat, uten at jeg heller vet bakteppet og baktanken bak denne laata. Men hvis du har vaert interessert i Afrika en stund trenger du ogsaa positive bilder av et ellers elendighetsforklart kontinent. Dylans laat kan ogsaa tolkes i en slik retning, men jeg heller nok heller til ironi-vinklingen.
Fatman